Krakk!

Krakk!

Jeg er uvanlig opptatt av krakk, ikke fordi jeg fryder meg over at ting går til helvete, men fordi jeg som gartner, som du bør vite, faktisk tilhører det faget som oppfant det, altså krakket. Det hele starter med den hollandske kryddergrossisten Strumpfburger, eller...
Jeg – en hagerasist

Jeg – en hagerasist

Mannen var sint. Dugelig sint. Han kravlet over hagegjerdet mitt fra en spalte i nabolaget. Han kaller seg visstnok poet. Jeg tenkte; er du så sint nå, demper du deg straks. Jeg tok feil. – Du! Du er han hagefyren, ikke sant? Han gartneren? Tor? Ordene skummet fra...
God jul

God jul

I kveld gleder jeg meg til at den etter hvert dritings festlige Hovmesteren røsker blomsterbuketten ut av vasen, skåler med Grevinnen, kyler ned vasevannet, ser rett i kamera og schnøvler i svarthvitt: I´ll kill that cat! før han schnubler videre over tigerskinnet....
Fryser ihjæl

Fryser ihjæl

Planter er treige i oppfattelsen og bruker et titalls generasjoner på å skjønne hvordan de skal te seg i nye, sosiale sammenhenger. Da treslaget lønn kom til Norge for noen tusen år siden, hadde det prøvde i århundrer å sende flyvefrø nordover, men det ene reisefølget...
Første frost

Første frost

Jokke synger: «Her kommer vinter´n! Her kommer den kalde fine tida. Her kommer vinter´n, endelig fred å få». Det høres kanskje sprøtt ut, men Jokkes vinterhyllest treffer midt i mitt gartnerhjertet. Vinter´n betyr fri fra alt grønt, fri fra å betrakte alt...
Sta som faen

Sta som faen

Atter en vår blomstrer kastanjene i Bygdøy alle på trass. Trærne skulle vært peisved for årtier siden. Det er ikke greit å være gatetre i byen. Stiller du deg på gatehjørnet, pisser alle bikkjer oppetter beina dine. Siden du ikke kan gå din vei, blir du stående kvalm...
Druedrømmer

Druedrømmer

Druedyrking i Norge er ikke en toppidrettsgren for ihuga hagegærninger med veksthus og elleve grønne fingre. Det er like enkelt som tuja. I min dypeste hagedrøm dingler jeg solslapp og halvnaken ute i hagen i en flettet hengekøye fra Peru, og orker så vidt å strekke...
Fnokk off!

Fnokk off!

Av og til slår det meg at jeg faktisk kan fly. Riktignok får jeg det ikke til uten en diger paragliderduk over hue og et dugelig bratt fjell å starte fra, men da kan jeg faktisk fly. Å være luftbåren og alene høyt oppe over det meste, byr på ubeskrivelig berusende...