Friske, nyplukka bringebær i november-Norge burde vært et like absurd syn som en syklende stim sild i Sahara. Jeg har riktignok aldri vært i Sahara og vet derfor ingenting om sildebestanden der, men jeg føler meg sikker på at de i så fall ikke sykler.

Jeg har heller ikke dyrket bringebær profesjonelt noen gang, men jeg vet at det er en risikosport. Bærene har svært kort holdbarhet. Derfor fraktes norske bringebær i turbofart i høysesongen fra bringebærbruk til bringebærhylla. Mye selges enda friskere i kurver i veikanten få meter fra buskene. Det aller meste ender som syltetøy.

For at novemberbringebær skal nå friske fram til norske bord fra den siden av kloden hvor det kan dyrkes bringebær midtvinteres for oss, fraktes de selvfølgelig med raske fly og biler. Siden holdbarheten for bærene er så kort, dyrkes de ikke sjeldent på bruk like i nærheten av flyplassene. Bærene plukkes til tider som passer flyavgangene. Bringebærene jeg kjøpte før helgen har antagelig reist fra Argentina. Mens jeg tygde dem i meg, og mens jeg enda en gang fastslo at norske bær i juli er mye bedre, slapp jeg til tanker om Co2-regnskapet bak bærturen fra Argentina. Det ga ikke mersmak. Jeg slapp til tanker om hva bringebær dyrket tett til flyplasser kanskje inneholder, og satte tankene om det i halsen. Til dessert slapp jeg til ideen om at bærene kanskje ikke var så nyplukket som ryktene skal ha det til, men enten var sprøyta med noe konserverende guffe eller enda verre; er genmanipulerte juksebær som holder i årevis?

Jeg kasta resten. Trettinikroner sammen med dårlig samvittighet rett i bøtta. Nå har jeg bestemt meg. Aldri mer. Den samme beslutningen tok jeg fastet i fjor også. Det er nok høstmørket som leder meg ut i trøstende bærfristelser. Men nå, nå er det slutt.

(Tidligere publisert i Dagbladet Søndag)

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.