En gang sent på 1980-tallet stemplet de første brunskogsneglene inn i Norge, visstnok ved et hagesenter på Stord følgende en leveranse av tuja fra Holland.

Det er altså gartnere som har skylda, og det er ikke første gang vi ufrivillig tar med oss blindpassasjerer hjem. De siste tyve-tretti årene har sneglen med kjælenavn som morder-, kannibal- og drapssnegl, jobbet tre skift og overtid, aldri avspasert eller tatt ut ferie, vært sykemeldt, søkt velferdspermisjon og aller minst; meldt seg inn i noen fagforening. Sleipingen sprenger alle akkorder, spiser verneombudet, skiter i arbeidsmiljøloven, er på jobb 24/7, og det kommer den til å fortsette med. Lenge. Veldig lenge. Drøm søtt om iskalde, sneglenedfrysende dødsvintere. Den har lært Regel 9: Grav deg ned i tide.

Alle metoder for å bli kvitt brunskogsneglen har en ting til felles: Ingen av dem virker som lovet. Noen få kjemiske krigføringsmidler har relativt god effekt, men omtrent like smarte som å tisse deg varm. Andre ligner sterkt VM i spurveskyting med scud-raketter. Fakta er at krigen mot brunskogsneglen er over. Den vant. Sånn er det bare. Vi må altså finne på noe annet: Lære oss å leve med den.

Brunskogsneglen er ikke den første skadegjører som brutalt plumper inn på nye kontinenter og sprer seg som ild i bensindynket halm. Sneglen blir langt fra den siste. Gartnerfaget er proppfull av gruoppvekkende historier om omreisende, grovgaflende gresshopper, lus, midd, maur, biller og trips eller aggressive soppsykdommer, bakterier, virus, alger og annet lumsk som fråtser avlingene våre til tørre strå uten kjemikrigerske tiltak.

Den senere tids innvandrende arter tusler ikke langsomt inn som følge av langsomme og naturlige skifter i levekår. Artene kommer deisende i hopetalls med alt vi importerer; planter, møbler, klær, matvarer og for den saks skyld biler. Hadde skadegjørerne reist som de pleide, langsomt og møysommelig med naturens transportårer, ville de i sterkere grad møtt motstand i parallell oppvekst av arter som kan nyttiggjøre seg av dem. Norske arter av i dag skjønner fortsatt knapt det døyt av hva brunskogsneglen kan brukes til. Det vil de ganske sikkert, men det tar tid

Store populasjoner av en art med mer eller mindre samme genetiske opphav er imidlertid svært sårbare for artspesifike sykdommer. Hva vet jeg? Kanskje slår plutselig brunskogsneglepesten inn? Ingen vet hvor denne berømte haren hopper.

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.