Skvallerkål kom hit med tyske munker for tusen år siden. Når ble skvallerkål norsk?
Så er den kommet. Rødlista over planter vi ikke vil ha her til lands. Sprer seg vilt. I vår natur. Unorske, uønska innvandrere. Er innvandrerne klimaflyktinger?
Som gartner tilhører jeg en fagkrets som har flyttet planter mellom land og kontinenter i århundrer: Tulipanene du fryder deg over henta vi fra Tyrkia, rosene fra Kina, krydder fra India, frukter fra Australia og så videre. Med adelskapets jakt etter det unike til sine matfat og parker, snudde vi gartnere opp ned på hva som vokser hvor. De tidligste medisinmennene var ikke mye dårligere, men våre aktiviteter er til sammen barnemat målt mot hva naturen selv har flyttet på, og fortsatt flytter på.
For titusen år siden vokste det bare isroser i Norge. Botanikken vi omgir oss med i dag har vandret hit fra andre steder hen. Vegetasjon følger klimaet. Blir det varmere trekker den nordover og oppover i fjellene. Blir det kaldere igjen, snur den. Slik har botanikken vandret i millioner av år. Det må være lov å spørre: Hva er norsk?
Nå endrer klimaet seg igjen, men denne gangen fortere enn noensinne. Hysterisk mye raskere. Botanikken makter ikke å følge med. Men det som banker på døra fra sørlige Europa, står på rødlista og skal enten møtes av stengte grenser eller røskes opp med rota. Har vi råd og tid til å tenke slik nå? Burde vi ikke heller ønske klimaflyktingene velkomne inn? Når ble norske planter norske? 17. mai 1814?
