Jeg sår ikke grønnsaker. Ikke sommerblomster heller. Det er ikke plass på kjøkkenbenken, og dessuten liker jeg ikke jord på espressomaskinen min. Ikke på morgenavisa heller, eller på brødskiva for den saks skyld. Jeg har prøvd mange ulike miniveksthus gjennom åra, du vet slike som ligner transparente funkisbrødbokser. Ingen av dem har innfridd forhåpningene, kanskje mest fordi når jeg tror at kjæresten min har vanna, tror hun at jeg har gjort det, og så vanner vi begge to fordi vi begge tenker at den andre sikkert har glemt det, og så drukner hele sulamitten. Akkurat det problemet har vært en gjenganger noen år.
Jeg er altså ingen frøfrik. Jeg kjøper heller ferdigdyrka småplanter fra gartnere som bare produserer slike. Vi gartnere har nemlig delt arbeidsoppgavene mellom oss ganske bra. Noen produserer småplanter, andre driver dem fram til velvoksne herligheter, mens vi anleggsgartnere planter dem i hager og parker. Fordelen med arbeidsfordelingen er at vi kan konsentrere oss om det vi kan best.
Den største fordelen med å kjøpe småplanter, er at produksjonsgartneren har satt plantene i produksjon mens vi andre fortsatt smurte ski. Plantene er ganske enkelt store, modne og overyre etter å komme i gang med et så utagerende uteliv som mulig. Så lenge småplantene får et par uker på å venne seg til utelivet, og flyttes mellom varmt stueliv på natta og kjølig dager ute, makter de overgangen fra tolvstjernes veksthushotellene de kom fra godt. Om flere hadde latt alle vårkjøpeplanter starte hagesesongen slike som en slags klimanomader, ville norske hager blitt enda et hakk frodigere.
Utplanting av småvoksne kjøpesmåplantene øker mulighetene for å nyte solmodne meloner og annet søtt hagesnacks mens det fortsatt er varmt ute betraktelig. De siste åra har utvalget av småplanter i hagesentrene eksplodert. Det startet med tomater og paprika. Nå får du squash, melon, mais, ørten salatsorter og litt for mye kål. Og det blir mer og flere for hver år.
Men hva med gleden av å se det spire og gro, kan du kanskje spørre? Gleden av å skape noe fra bunnen av? Helt på egenhånd? Etter noen sesonger med hager rundt meg på alle bauger og kanter til alle tider av døgnet, har jeg lært meg å lete etter hageløsninger som ikke krever at jeg må passe på for mye for ofte. Hage er for meg noe jeg vil komme hjem til og fryde meg med. Avanserte kleptomane tidstyvhager er ikke min greie.
(Tidligere publisert i Dagbladet Søndag)
