Jeg har alltid forsøkt å betrakte mine og andres parker og hager fra utsiden av park- og hagegjerdene og spurt meg: Sett bort i fra det grønne, vakre, duftende, velsmakende og ikke sjelden gledelig laboratoriet for å dyrke grunnleggende latskap; hvilken andre funksjoner og nytteverdier har hage- og parklandskapet?

Alle kan enes om at det samlede park- og hagelandskapet styrker biomangfoldet. Det er opplest og vedtatt at velvalgt, frodig botanikk bygger opp under et rikt skvaldrende fugleliv, svermende insekter, ekorn og pinnsvin og noen steder fruktgumlende elg og rådyr. Trær og planter renser lufta. Grønne omgivelser gjør oss sunnere og snillere. Når titusen hager og hundre parker henger sammen, blir park- og hagelandskapet en positiv og samtidig vakker miljø- og klimafaktor. Alt dette er vi enige om.

Det er nødvendig å ta et skritt til og se nærmere på en annen og lite påaktet, men ikke desto mindre viktig rolle park- og hagelandskapet spiller. Drikker hagen din nok?

Ingen liker ikke å høre det, men det regner mer og heftigere. Vi som har park og hage som fag og yrke, opplever i arbeidshverdagen at klima er i endring og det er særlig nedbørsmengdene som bekymrer oss. Vi ser et overvannsnett som ikke svelger unna styrtregnet, at gateløp oversvømmes, at takrennenedløp sprenges og kjellerarealer oversvømmes og fuktskades. Verken kommunale rørføringer eller private dreneringsløsninger rundt boliger og bygningerer er dimensjonert for nye nedbørsnormaler. Takvann fra takrenner fyller opp drensgrøftene rundt huset og løfter grunnvannsspeilet langt over forventete høyder. Vi graver nye drensløsninger rundt hus over alt for tiden. Hagene og parkene belastes selvfølgelig tungt av de nødvendige reparasjons- og tilretteleggingsarbeidene som i de fleste tilfeller dreier seg om å grave dypt og mye. Vi har lært oss å fare varsomt fram med riktig utstyr og metoder, men opplever dessverre ofte at velvoksne hager får en kraftig knekk.

Kommunale regelverk avgrenser muligheten for å slippe privat overflatevann ut på det kommunale nettet. Løsningene må derfor i så stor grad som mulig finnes på egen eiendom. For å si det enkelt; hager og parker må ganske enkelt drikke mer eller langsommere, og ikke spy alt ut gjennom for trange rør til fjorden. Og det er nettopp her hage- og parklandskapet bærer skjulte kapasiteter. Vi kaller det LOD – Lokal OvervannsHåndtering

Slik kan det gjøres:

  1. Unngå faste flater

Vann bør i så stor grad som mulig infiltreres i grunnen. Vann trenger ikke gjennom faste flater som asfalt og betong. Alternative faste dekker som påstås å slippe vannet ned, såkalte permeable dekker, har uten godt, oppfølgende vedlikehold lett for å gå tette etter få år.

  1. Hold igjen vannet

Fører du vann fra taket til en lang labyrint av rør, kommer vannet ditt seinere fram til kommunalt overvannsnett enn naboens. Slik begrenses flomtoppen etter kraftig nedbør og overvannsnettet svelger bedre unna. Vi kaller labyrinten for et fordrøyningsanlegg.

  1. Plant mer

Effektiv infiltrasjon til grunnen skjer best i tilplantete områder. Planter drikker. Betong og asfalt lekker. Erstatt så store faste flater du kan med vegetasjonsdekkete områder. Plenarealer er tettere enn du tror. Vi kaller dem gjerne semipermeable. Vurder hvor mye av plenen som kan legges om til plantefelt eller blomstereng du ikke tråkker så mye i.

  1. Plant riktig

I vekstsesongen drikker et korrekt konstruert og tilplantet vegetasjonsområde på knappe 70 kvadratmeter alt regnvann fra 1000 kvadratmeter fast flate. Les tallet en gang til. Der er ingen trykkfeil. Om 7% av en fast flate erstattes med et korrekt konstruert plantesamling drikker den opp vannet fra hele flaten. Tro det eller ei. Vi kaller det regnbed.

  1. Lag en dam

Har du plass i hagen til et nedsenket området som tak- og hagevann kan føres til, fungerer dammen som en fordrøyning i vekstsesongen. Ikke strev med plastikkduk, tett bunnen med hardtråkket leire og la dammen og breddene gro til med vann- og fuktighetselskende planter

  1. Kombiner løsningene

Planter drikker lite utenfor vekstsesongen. De sover. Knytt regnbed og plantefelt til fordrøyningsanlegg.

Du finner noen slike løsninger i vår lille eksempelhage på Hagemessen 2016. Metodeverket er langt billigere og mye frodigere enn dyptgravde investeringer i kommunal infrastruktur.

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.