Det er på tide å pakke ned vinteren. Her har du ti gjøremål i hagen de første kommende dagene.

Førstehjelp for løkblomster

Løkplanters overjordiske deler er digre beist sammenlignet med løken og rota. I sterk vårsolvarme tørster mange derfor i hjel. Hjelp dem med mer vann, særlig ved den varmeste solveggen når de dukker opp. Det blir fort ørkentørt inntil husvegger der dreneringsgrusen ligger meterdyp.

Næring er sjeldent nødvendig for nyspira løkplanter. De har med seg stor matpakke. Gjødsling stimulerer mest bladvekst. Det er ikke derfor du satte blomsterløk.

Ettersom plantene nærmer seg blomstring, bør de få flytende næring. Tørrgjødsel har en forskrekkelig tendens til å legge seg oppi bladrosetten. Når gjødselkornene bløtes opp i regnvann, dannes næringssaltkonsentrasjoner som etser i stykker bladverket.

Alle løkspirer tåler en natt ute i frost. Om temperaturen synker under fem minusgrader kan det være greit å dekke spirene med tykk fiberduk. Har du ikke slikt på lur, kan du bruke et gammelt laken.

Ny pottestart

Tøm store sommerblomsterpotter i komposten eller bland jorden i kjøkkenhagen. Børst og skyll ut gamle jordrester fra potta før du fyller i nytt. I gammel jord kan det ligge soppsykdommer på lur.

Slip av saltutslag fra terracottapotter med sammenkrøllet aluminiumsfolie og klorin- eller eddikvann.

Fyll først 1/6 av pottehøyden med grus, løs leca, gamle legoklosser, isoporbiter eller noe annet vann renner raskt gjennom. Dekk dette dreneringslaget med fiberduk eller et tynt stykke tekstil så jord ikke blander seg inn. 4/6 av potta fylles så med god og gjerne lett sandblandet blomsterjord. Den øverste sjettedelen gir deg plass til å vanne uten å søle.

Potter og kasser som er for store til å tømmes, skaver du av så mye jord du kan uten å skade planterøtter. Strø ut noen never kompostert husdyrmøkk for å sprite opp den gamle jorda. Fyll opp med nykjøpt blomsterjord.

Plant noe annet enn i fjor. For hvert år med samme type planter i samme jord øker sjansene for sykdommer med det dobbelte.

Ny plenstart

Strø grov støpesand på isen eller rak over blad- og gressrester fra plenarealer som er tint fram. Sola varmer opp mørke sandkorn og bladrester og smelter raskt tusentalls småhull i isplaten. Slik forsvinner isen raskere og faren for isbrann blir mindre.

Vent med både kalk og gjødsel til plen og planter har begynt å spire. Kalk og gjødsel på snø er bortkastete penger. Planter som sover spiser intet.

Isbrannskadet plen repareres enklest ved å rufse godt opp i død plenrester med jernrive og så inn nytt frø

Sterk sol gjennom isen setter ofte også i gang forråtnelsesprosesser i gress- og bladrester. Gassene fra prosessen kan lukte ganske ubehagelig. Ta det ganske med ro. Isen går. Gresset kommer.

Rosepleie

Stilk- og klaseroser

Når roseknoppene svulmer, er tiden inne for vårbeskjæring. All svart ved er dødfrossen og skal skjæres vekk. Legg snittet like over den nest øverste, svulmende knoppen. Den øverste knoppen spirer ofte bare på trass, mens silrørene for vanntransport ofte er småskadet av frost. Toppknoppen tørker derfor ofte ut. Greinstumpene som står igjen bør ikke være særlig lengre enn 20-30 cm.

Sørg for at knoppene du setter igjen vender forskjellige veier på de gjenstående greinene. Slik får planten fritt og stort spillerom til alle kanter.

Slyngroser

Skjær vekk eventuell frosne fjorårsskudd, alltid like over den nest øverste knoppen her også. Om du er usikker på liv, skraper du forsiktig av litt bark med neglen. Er veden like under barken under lysgrønn, gulhvit eller hvit uten at knoppene svulmer, er greinen trolig bare litt treg av seg. Svart eller mørkbrun ved er oftest død.

Vann hver enkelt roseplante godt med lunkent gjødselvann. Bruk 1/4 av mengden angitt på flasken.

Alle roser

Rak unna gammelt løv ved rothalsen, sjekk etter barkskader og samtidig om frosten har løftet planten opp så podestedet har kommet til syne. Dekk i så fall med jord og torv.

Sommerpingler

Om du faller for fristelsen og kjøper sarte sommerblomster nå, tar du nesten garantert livet av dem om du planter dem ut. Sommerblomster har vokst opp i ideelle forhold. Ingen av dem klarer brå overgang til beinhardt utemiljø.

Om du ikke klarer å la plantingen være, flytter du inn pottene nattestid. Med et slikt nomadeliv herdes plantene og vender seg langsomt til utevirkeligheten. Min utplantingsregel heter «Den som planter ut sist, koser seg lengst».

Når så?

Grønnsaksplanter kan først sås direkte i jord når jordtemperaturen kryper over åtte-ti grader. Nå midt i mars sår du inne.