Otto Ruges vei 5e

Denne smale tarmen av en omlag 150 kvm rekkehushage var vår første egne hage. Vi overtok i 1988. Boligen var nærmest et vrak. Med full innvendig rehabilitering, tre barn i barnehager og FOU og begge i mer enn fulle jobber, sier hagebudsjettet seg selv. Vi bygde den derfor svært langsomt opp med hva vi hadde.

Hagen var ca. 30 meter lang og fem meter bred, flat innerst til huset og skrånende mot naboen. Jeg delte den i tre adskilte bruksrom; en øvre flat del med plen for lek og sandkasse, i skråningen ble det mathage og i enden en liten kjærlighetsplass i skifer omrammet av opprinnelige, velvoksne syriner.

Det var en god hage med mye sol, men dessverre plaget av forferdelig trafikkstøy fra Riksvei 168 Griniveien. Etter femten års møysommelig kamp mot myndighetene, omfattende naboaksjoner med kampnavnet Glupjo (Griniveien Lenger Ut På Jordet) og mye mediastøy, fikk vi til slutt flyttet Griniveien ut på jordet, anlagt støyskjerm med sykkelsti på innsiden av skjermen i den gamle veitrasseen med en total kostnadsramme på nærmere femti millioner kroner.

Glupjo-prosjektet var til da det mest komplekse jeg fikk gjennomført. Nøkkelen til suksess lå i kombinasjonene av god gammeldags dugnasdsånd fra naboskapet og ettertrykkelig mediestøy. Det lærte meg mye.

Tre år etter vi forlot hagen og flyttet til Veståsen, så den slik ut, et godt bevis for at en hage forutsetter forståelesfylte eiere.

Opprinnelig en liten hageiduyll. Sammenlign med bildet over