Slottsparken
Slottsparken ble anlagt på 1840- og 1850-tallet ut mot skogsbeltet helt i randsonen av hovedstaden i en tid da Oslos befolkning var knappe 20 000. Dagens brukerbelastning med omlag en million beboere i byen belaster Slottsparken i så høy grad at forfallsforvalting i 2010 for lengst hadde overtatt for ordinære drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Kombinert med samtidens uvanlige klimasituasjon eskalerer forfallet eksponentielt. Omfattende tiltak er påkrevet. Anslått kostnadsnivå inklusive Slottsplassen ble i 2011 estimert til 170 millioner kroner. Ved tilnærmet umiddelbar iveksettelse av planapparatets anbefalinger kan kostnadene spres over femten år. Utsettes tiltakene vil forfallet og følgelig kostnadene øke.
Med henvisning til framskrevne klimamodeller der hyppigheten av større, kraftige nedbørsmengder er sentrale, anbefalte «Perspektivplan for Slottsparken» umiddelbar rehabilitering av Slottsplassen samt dreneringsteknisk ombygging av de mest publikumsbelastende parkområdene. Parkområdet «Nisseberget», gjennomfartsåren «Bredveien» mellom Litteraturhuset og Slottsplassen samt alle inngangssoner ble prioritert. Deretter følger de største og mest brukte plenomårdene, randsonene rundt Slottsparkens to vanndammer og verdibevarende tiltak knyttet til dobbeltalléene som omrammer Slottsplasen.
Slottsplassen
På oppdrag fra fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet og i samarbeid med Oslo kommune ble rehabiliteringen av Slottsplassen gjennomført i regi av Statsbygg i 2012-2013. Forprosjektet bestod av slottsforvalter Ragnar Osnes, slottsgarner Tor Smaaland, Riksantikvaren ved Ulf Holmene og Mette Eggen, Statsbygg v/Kjersti Sandvik og Bjørn Berger, Link Landskap AS
Kostnader: Ca. 90 millioner kroner
Se ellers: http://www.statsbygg.no/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/713_Slottsplassen.pdf
Nisseberget
På oppdrag for Det kongelige hoff utarbeidet vi i samarbeid med landskapsarkitekt Thor Johansen, parkgartner Mark Edward Pearce samt anleggagartnerne Brede Sukke og Audun Tvetene anleggs- og dreneringstekniske løsninger samt vegetasjonemessige tiltak for Nisseberget i 2012/2013.
Kostnad: Ca. 3,5 millioner kroner
Inngangssone Nord (v/Litteraturhuset)
Utformet og ombygget i to omganger i samaarbeid med landskapsarkitekt Thor Johansen, parkgartner Mark Edward Pearce og anleggsgartner Audun Tvetene i 2011/2012.
Kostnad: Ca. 1,5 millioner kroner
Bredveien
Utformet og ombygget i samarbeid med landskapsarkitekt Thor Johansen, parkgartner Mark Edward Pearce og anleggsgartner Audun Tvetene i 2014.
Kostnad ca. 2 millioner kroner
Driftsrasjonaliserend tiltak
I 2012 ble omlag 40 dekar, eller ca. 20% av Slottsparkens klippete gressflater i samråd med Norsk Institutt for Naturforskning og landskapsarkitekt Thor Johansen lagt om til blomsterenger i 2011. Besparelser i tidsforbuk til gressklipp og drivstoffkostnader ble omsatt i etablering av omfattende, driftsrasjonaliserende busk- og staudeplantinger i flere titalls delområder av Slottsparken. Praktisk og botanisk metodeverk ble for en stor del hentet fra parketaten i Enköpig kommune, Sverige. Tiltaket er beregnet å fortsette i større eller mindre bolker i hele planperioden (2011-2025). Se mer om engprosjektet i NRK Ut i Naturen
Trebeplantning
Mange av Slottsparkens eldste trær stammer fra den første slottsgartner Martin Mortensens begynnende arbeider med parken tidlig på 1840-tallet. Det betyr at Slottsparkens eldste trær har passert 170 år og har slik passert middagshøyden. Det er derfor utviklet et replantingsprogram for parken som du etter hvert kan lese mye mer om her.
Perspektivplaner
På oppdrag for Det kongelige hoff fikk jeg i perioden 2011-2013 i oppgave å utarbeide langsiktige «Perspektivplaner» for samtlige parkeiendommer underlagt Det kongelige hoffs driftsansvar, det vil si Slottsparken med Dronningparken, Bygdø Kongsgård Park, Skaugum Landskapspark, Oscarshall Park samt den private parken ved landstedene Mågerø.. Planene ble utviklet i nært og fruktbart samarbeid med gartnerne på Slottsgartneriet, slottsforvalter Ragnar Osens og Riksantikvaren På grunnlag av oppdragsgivers ønsker og behov om de ulike parkeiendommenes funksjon i nåtid og framtid, tar «Perspektivplanene» utgangspunkt i et felles verdigrunnlag hvor bærekraft, mangfold og verdighet er primære styringsbegreper. Hver park har vært gjenstand for gjennomgående tilstandanalyser. Ut i fra disse legger Perspektivplanapparatet føringer for videre forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Planapparatet gir også klare indikasjoner på kostnadsmessige konsekvenser i planperioden og anbefaler i hvilke rekkefølge anbefalte tiltak bør gjennomføres.
Planapparatet er bygget på erfaringsinnhenting og dybdeintervjuer fra tilsvarende parkforvaltinger i Ottawa/Kanada (Landscape Perspecitve Guidelines/NCC) ved slottsgartner Mark Burleton, slottsgartner Staffan Sjölund ved Drottningholm slott (Sverige), slottsgartner Christian Ticheler ved Fredensbord slott (Danmark), slottsgartner Willhelm Zielemann ved Het Loo og parkdirektør Colin Buttery ved Royal Parks/Kensington Gardens (England) samt parkforvaltningene ved Central Park, New York, Enköping kommune (Sverige) og Odense kommune (Danmark).
De samlede «Perspektivplanene for parkeiendommene underlagt Det kongelige hoff ble vedtatt som styrende dokumenter i 2013. Hoffets Styringsmøtet det de fire kongelige samt øverste administrasjon besluttet samtidig at tiltakene framlagt i «Perspektivplan for Slottsparken 2011-2025» skulle prioriteres og gjennomføres.