I Japan kjæler gartnere ved hver minste mosedott i hagen. I Norge bruker vi millioner på mosekverk.
En gang tidlig på syttitallet serverte NRK en lenger hageprogramserie med Hageselskapets daværende direktør Dagfinn Tveito som frontfigur. I program etter program valset han over svarthvittskjermene våre iført brune gummistøvler nesten opp til skrittet, møkkete negler og lynskarp hagesaks, og foredro for et bergtatt publikum om kompostbingens univers, rosenes indre liv, kåldyrking, poding og tulipaner, men aller fremst; om plenmosens inderligste forbannelser. På den tiden øste svovelsurt, engelsk fabrikkregn ned over hodene og hagene våre, og dannet de ypperligste vekstbetingelser for nettopp mose. Den foreskrevne vidundermedisinen var kalk i dugelige mengder.
Siden den gang er det dumpet titusenvis av tonn kalk i norske hager, men selv ikke i dag, årevis etter at de britiske svolveldampkokerne er stengt, har hagemosen latt seg utrydde. Årsaken er enkel: Mose i plenen skyldes bare i sjeldne tilfeller sur jord.
Mose boltrer seg best i våte og skyggefulle omgivelser på steder den slipper å konkurrere for mye med andre planter. Med sitt nærmest mikroskopiske rotnett, elsker moser hardpakket jord. Noe særlig bedre vekstvilkår enn hardtrampet, snauklippet plen i skyggefulle og våte partier finnes altså knapt. Plenmosen yngler altså villig vekk fordi vegetasjonsvalget «gressplen» er feil, ikke fordi det mangler kalk. Tar en med seg at det meste av hagearealet i nybyggerstrøk er bygget med maskinblandet jord rik på kalkholdig sand, har uvanlig mye kalk gått med til lite og ingenting de siste tiårene.
Om du absolutt bare må ha plen på steder der gress neppe trives, forslår jeg følgende tiltak: Ta et møkkagreip og stikk så mange og tette høl i eksisterende plen som du bare orker. Kjøp nok sand eller tøm sandkassen for sand. Den er likevel full av alt det katter bør gjøre alle andre steder. Rak ut sanden i et centimeter tykt lag utover plenen. Du har nå skapt mer luft i jorda. Spre ut omlag en tredjedel av anbefalt mengde plenfrø av type «Bruksplen», og en tredjedel av et eller annet naturgjødselslag. Rak alt godt nedi, vann godt og klipp siden aldri plenen kortere enn fem centimeter. Du har nå skapt bedre vekstgrunnlag for gress enn mose. Om arealet er lite, kan du rufse ut hver minste mosedott med rasende river, og siden rulle ut ferdigplen. Jeg ville heller valgt å plante noe som trives vått i skyggen.
Selv verner jeg all den mosen jeg har. Den krever intet vedlikehold, er grønn nærmest hele året og bedre å gå barbeint på enn noe annet jeg vet om i verden. Dessuten er den gratis.
(Tidligere publisert i Dagbladet Søndag)
