Druedyrking i Norge er ikke en toppidrettsgren for ihuga hagegærninger med veksthus og elleve grønne fingre. Det er like enkelt som tuja.

I min dypeste hagedrøm dingler jeg solslapp og halvnaken ute i hagen i en flettet hengekøye fra Peru, og orker så vidt å strekke ut armen etter enda en liten klase solmodne, blå og duggete druer fra ranken over meg. På et vaklevorent bord med marmorplate ved siden av hengekøya står et halvoppdrukket, iskald glass hvitvin fra min egen Chateau Jardin Moi 2002. Jeg fikk virkelig til den årgangen! Jeg er så døsig at jeg ikke en gang orker å tenke på om jeg gidder å ta en slurk til. I bakgrunnen bak høye, halvdøde tujaer stilner hånlatteren fra titusentalls rips- og rabarbradyrkere som mente jeg var på bærtur da jeg plantet druer i hagen min. Så våkner jeg fra drømmen i hagen min, smilende sløvt i en flettete peruviansk hengekøye, og strekker dovent ut labben etter en slurk selvdyrket hvitvin til likevel.

Druedyrking i Norge falt fullstendig i staver like etter annen verdenskrig. Tiåret før flere enn Hitler mistet besinnelsen, dyrket vi nærmere en halv millioner liter druesaft her på berget. Importvin med smaksvariasjoner lysår fra våre, tok knekken på den norske vigneronen. Det er på tide å ta opp tråden igjen nå. Alt du trenger er riktige sorter. 

I alle planter tikker en genetisk klokke trukket opp av lokalklimaet og lysforholdene der den er vokst opp. Er du er vant med omtrent tolv timer dag og tolv timer natt, og bare har hørt om kulde fra isbiter i drinken, skjønner du ikke bæra av levevilkår der den ene måneden er beikmørk med nordpolkulde hele døgnet, mens sola ikke går ned og kvikksølvet truer med å leke fontene ut av termometeret et par knappe måneder senere. Skal du dyrke noe som helst i Norge, bør plantene i det minste får litt tid på seg til å forstå hva det er som skjer. Med årene vil mange planter omstille seg, og danne en klimarase tilpasset vårt. Drueplanter er intet unntak. Grunnen til at mange har mislykkes med druedyrkeforsøk kan altså skyldes at klimarasen har vært feil, men langt oftere har drueprosjektet gått heden fordi sortene som mange hagesentra har solgt de siste åra aldri noen sinne vil klare å forstå norsk klima.

Druesorter fra Russland, Latvia, Litauen, USA (Minesota) og nordlige, europeiske druesorter som eksempelvis merlot, vil imidlertid kunne klare seg svært godt. Enkelte av dem tåler ned mot 35 minusgrader, og leverer spisemodne klaser midt i september. Druedyrking på norsk er altså intet kunst- eller vågestykke, men bare er spørsmål om å velge rett plante på rett sted. Et godt hagesenter vil med glede skaffe druesorter du kan stole på om du spør. Plantene produseres flere steder i Norge.

Alle druer trives best varmt og skjermet for vind. En husvegg, et fjellparti eller en sørvendt skråning er ypperlig. Jordsmonnet bør være minst 40 cm dyp og gjerne litt sandholdig. Setter du planta mot en vegg, bør den plantes en halvmeter unna veggen for ikke å tørke ut i dreneringsgrusen ved grunnmuren. Druer klatrer med slyngtråder og griper begjærlig fatt i nesten hva det skal være så lenge det går oppover. Ståltråd, tau av naturfiber, stokker eller espaljé er like bra. Siden mange druer trives i litt sur jord, holder du kalk unna og gjødsler med et eller annen organisk, flytende gjødselslag hver tredje uke det første leveåret. Etter den tid henter oftest planten det den trenger på egenhånd. La planta strekke seg til et par meter før du kniper toppen av den, la den forgreine seg, knip av bladene rundt klasene så sola slipper til og tynn gjerne ut i klasene om de blir mange og digre. En kilo druer på en klase er ingen umulighet. Hva venter du på? Skål!

Gode spisedruesorter for norske forhold

Kosmonaut (russisk), blårød, tåler 20 minusgrader, modner medio september

Zilga (latvisk), blå, små klaser, tåler 35 minusgrader, modner medio september

Rannski (russisk), blå, tåler 25 minusgrader, modner medio september

Summerset Seedless (USA), rosablå uten stein, tåler 25 minusgrader, modner medio september

Hasansky Sladki, (russisk), blå små, tåler 30 minusgrader, modner medio september

Korinka Russkaja (russisk), grønne små uten stein, tåler 20 kuldegrader, modner medio september

Alioshenkin (russisk), grønne, tåler 15 minusgrader, modner medio september

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.