Vi gartnere ynder å strø om oss med latinske gloser. Vi virker litt mer VIP´ete da, ikke sant? Det høres unektelig flottere ut med «det var jammen en staselig Metasequoia glyptostroboides du har der», enn «fint urtidstre, gitt».
På gartnerskolen banket lærerkollegiet inn at latin er gøy. Jeg brukte halve studiet på forstå det. Nå omgir jeg meg med latinske gloser like naturlig som en lege. Om man blir en bedre gartner, eller for den saks skyld lege, av all latinen, er jeg mer usikker på. Men språket blir stadig morsommere, særlig etter at jeg fikk tak et revidert og modernisert eksemplar av det danske oppslagsverket «Jenssens Ordbog for Gartnere og Botanikere». Denne urkilden til botanisk latin, som er revidert seks ganger siden den utkom første gang i 1886, lister opp titusentalls av Carl von Linné s latinske navn på planter, med oversettelse til dansk. Og ikke nok med det. I tillegg til oversettelsene, er boka fylt av små anekdoter og fortellinger knyttet til mange av navnene.
Slik lærer du deg raskt at rips heter Ribes på latin og at ordet ribes antagelig stammer fra persisk ribas som betyr syrlig. Du kan oversetter glatt det latinske divaricatus til sprikende eller spredt, og det like latinske nana til dverg eller liten, og følgelig konkludere, uten den fjerneste anelse om at planten i det hele tatt eksisterer, med at en Ribes divaricatus nana er en liten sprikende ripsbusk. Jenssens ordbok var en lang periode nattbordlektyre. Du støter stadig vekk på nye og nærmest zenbuddistiske ordøvelser. Hør bare på denne:
En vanlig norsk lønn heter Acer platanoides. Alle lønneslag heter Acer. Selve ordet betyr hard eller barsk, og skal henspille på at treverket egnet seg godt til lanser. Men poenget får du her: Den norske lønnens etternavn, platanoides, betyr «med platanlignede blader». Platan er et annet treslag, og heter Platanus acerifolia. Acerifolia betyr «med lønnelignende blad.» Den zenbuddistiske øvelsen er altså å fastslå hvilket av de to treslagene som skal ligne på det andre?
Bøker som «Jenssens ordbog for Gartnere og Botanikere» er bare toppen av isfjellet av utrolig underholdende hagelektyre. De fleste av dem ligger oftest nedstøvet bakerst i antikvariatshyllene. Norsk Hagebruksleksikon fra 1960 er en annen godbit. For ikke å snakke om trebindsverket «Norske Haver» av Carl W. Schnitler utgitt av Norsk folkemuseum i 1915. Gode julepresanger
