Det er ikke så mye som gjør meg rasende, men bevisst ødeleggelser blir jeg ganske illsint av. Tagging i enkelte offentlige rom kan for eksempel gjør meg ganske ilsk. Smørerier på møysommelig oppmurte natursteinsmurer, vakre små parkperler og kjærlig iscenesatte byrom blir jeg heit i knollen av. Rampestreker smørt utover et eller annen pervertert planlagt bymljø som betongørkener under motorveier, syntes jeg er en flott protest mot hodeløse planleggere. Det som forbauser meg er at så få reagerer på den mest omfattende og definitivt mest kostbare taggingen i offentlige miljøer, nemlig voksentagging. La meg ta noen bittesmå eksempler:
«Noen» finner ut at det er kan blir flott å sette kantstein langs kommunale veier i Oslo. De aller fleste «noen» har ikke peiling på kantstein. De fleste «noen» vil helst ikke bruke for mye penger heller. Bestillingen blir deretter. Første og billigste valg blir oftest en kantstein av betong som spikres fast med stålspiker i asfaltkanten og limes med asfaltlim. Slikt tåler knapt påkjørsel av en barnevogn. For en liten, pinglete snøplog er slikt rusk raskt å rasere. Etter et par snøsesonger ligger betongkantsteinen i dynger, asfaltkanten revet opp og grus flyter utover igjen. Slikt kaller jeg en planlagt perversitet og voksentagging. Kantstein satt i et miljø som brøytes skal være av granitt og monteres i armert betong. Alle vet det og at det er dyrt, men billigere enn å sette om betongkantsteinen hvert år.
En annen «noen» finner ut at det kan bli flott med skifer foran inngangspartiet til en offentlig bygning. Skifer er flott, men dyrt. Arbeidet er tidkrevende og dyrere. For å spare tid etter at hellene montert i betong, helles bøt betongsuppe utover skifergulvet for å flylle fugene. Betongen vaskes av med våt svamp. Slikt fugearbeid går fort og er billig. Men metoden vasker sementen ut av betongsuppa. Fyllstoffet i fugene blir mest sand. Slikt suger vann. Neste vinter sprekker de. Året etter løsner hellene. Etter et par år ligner plassen et øvelsesfelt for Norsk Snublerforbund. Slikt kaller jeg planlagt perversitet og voksentagging. Fuger i skifer montert i betong skal møysommelig fuges med fugeskje og ganske tørr betong. Alle vet det og det er dyrt, men billigere enn å legge om skiferen hvert år.
En tredje «noen» finner ut at det hadde vært flott med et digert tre på torget. Siden «noen» har vært i Syden, og alle andre byer og tettsteder har ganske vanlige treslag som torgtre, kjøper «noen» inn et treslag knapt prøvd før i Norge. Året eter fryser selvsagt eksoten til peisved og må felles. På torget står tre trykkimpregnerte støttestokker igjen som gravminner over voksentagging. Tolv stakkars stemorsblomster i plantehullet funker ikke som kamuflasje. Det hadde vært bedre med en levende lind.
En fjerde «noen» velger lyse, flotte granittheller fra Kina til fortauene. Kinesisk granitt er rasende billig. Etter tre år med tyggegummispytting ser fortauene ut som de har meslinger. Voksentagging. En femte stapper oransje, polske plastsøppelbøtter inn i nyrehabiliterte parker. De var billigst. Voksentagging. En sjette syntes reklamefinansierte busskur er billigst. Voksetagging. Lurer på om jeg skal kjøpe meg en sprayboks?
