Husker du da Walkman kom? Var det ikke tidlig på 1980-tallet? Trommehinner ble dugelig torturert av discomusikk. Dystre samfunnskommentatorer mente walkmennene ville knuse etablerte sosiale strukturer. Hva annet kan en forvente, spurte de, når ingen lytter til lyden av et sosiale fellesskap? Det festet seg hardt i hue det der: Lyden av fellesrommet ute.
Mobiltelefoner er blitt en slik fellesskaplyd. Først låt de som telefoner: RingRing eller PipPip eller bare Pling! De har for lengst slutta med det. I går på T-banen brølte plutselig en løve vilt og sultent rett foran meg. Fire av oss skvatt til. Levende løve på T-banen? Løp! Men brølet fra savannen var digitalløvelyd fra en søt, liten en. Eieren av ringetonevalget smilte yppalt til oss fire forskremte. Vi så på hverandre og kniste forlegent. Herregud så lettlurte. Løver på T-banen du liksom, og dykket tilbake i våre knitrende morgenaviser. Jeg tenkte at kniseknitring var en flott lyd av fellesskap. Løvebrølet også, egentlig.
Lyden av en park eller en liten skog er sosialt lyttesnacks. Det er noe med vinden i trekronene på høsten, for om sommeren rasler ikke blader bløte og fulle av vann. De synger noe bløtt chopinsk. Men høstens rassel fra tusener av tørre blader i kronen og milliarder på bakken derimot blir godt mixet med høstens fugleliv nærmest botanisk progrock. Om våren hyler de etter damer og ungene etter mat. Det blir litt meget. På sommeren vimser de rundt og triller flotte tusentoner, men i høstskumringene er fuglene best. De deiser ned i trekronene i kjempeflokker, skravler manisk kakofonisk, antagelig om når? hvor? hvem? hva?, før de letter og forsvinner sekunder etter med stormende vingeslag. Fantastiske lydbilder. Jeg skjønner altså noe om musikk, men ikke fra en lydisolert walkman eller en vandrende iPod-eremitt, men det har du vel forstått for lengst?
I dag lyttet jeg til lyden av marka fra en god sittestein. Sieidi kaller samene slike steder. En flokk stær landet over hue på meg og spilte opp. Jeg tenkte på at stær visstnok er like flinke som papegøyer til å ape etter lyder. Da hørte jeg fra skogen en Nokia som gol: Dideludi dideludi dideludi ludelideiiii! Du kan den, ikke sant? Nokias standardlyd? Det slo meg at mange som går i skogen sånn midt på dagen er eldre, og mange av dem har Nokiatelefoner. Få av dem bryr seg med hva slags ringelyd de har og velger ufrivillig Nokias standard. Tenk tanken: Mange eldre med Nokialyder i skogen. Mange stær i samme skog. Når synger stær Nokia? Takke meg til løvebrøl. Og live musikk.