Det er sommer straks og like sikkert som iskald utepils, våte håndklær, gåsehud og torsk på kroken dukker ikkenyhetene, altså agurknytt, fram fra glemselen. Begrepet «agurknytt» skal visstnok ha sitt opphav i et surt svar fra en redaktør, jeg lurer på om det var i Arbeiderbladet, til en overstressa, nybakt journalist som like før deadline kom stormende gråtende, ide- og spaltetom inn til ham og hikstet: Uææh! Jeg finner ingenting å skrive om! – Kan det være så vanskelig da? Dra ned på torget og spør hva agurkene koster, og skriv det, skal redaktøren muligens ha slengt etter journalisten på vei ut av døra. Jeg vet ikke om det er sant. Det spiller ingen rolle. Sommertøv og spaltepjatt heter uansett agurknytt.
Ekte og sant agurknytt derimot, bør du være gartner for å forfatte. Siden jeg er uomtvistelig er det må det være tillatt å anta at agurknytt fra min penn må kunne stilles i en særstilling. Altså; her følger årets Agurknytt:
Agurk heter Cucumis sativus på «botanisk». Planta er en nær slektning av melon, og kommer antagelig opprinnelig fra Persia og India. Sylteagurker og salatagurker er to ganske forskjellige planter. Prøver du å sylte en salatagurk, ender du antagelig med veldig mye syltesaft, og noe grønt klin i bunnen av glasset. Salatagurk inneholder nemlig opp til 97% vann. Det er altså prosentvis mer vann i en agurk enn i sjøvann. Du sylter ikke sjøvann heller.
Agurk er første gang nevnt i norsk hagelitteratur i 1666. Også den gangen ble det anbefalt å dyrke planta sammen med erter. Det er mulig at anbefalingen stammer fra det faktum av at erter har særegne næringsfikserende knoller på røttene som den generøst deler med andre planter. Siden agurk både er en veldig tørst og sulten plante, syntes det åpenbart at den trives sammen med en som alltid har med seg for stor matpakke. Jeg liker best agurk med litt sukker på. Da smaker den mer melon. Kanskje agurk er god med honning på også?
And that concludes Cucumbernews.
