Investoren Jens Ulltveit-Moe solgte for en tid tilbake den norske landbruksmaskinfabrikken Kverneland til Kubota, en av verdens ledende traktorfabrikk, for 1.3 milliarder kroner. Kubotas divisjonsdirektør, Dr. Satoshi Iida, lirte av seg slikt en bør forvente av en direktør i en bedrift som i dag kontrollerer landbruksmaskinmarkedet i Japan, og har samme ambisjoner for  EU og USA.

Investoren Ulltveit-Moe sier dette om salget han hovet inn hundre millioner kroner i fortjeneste på i de knappe ti årene han eide den tradisjonsrike, mer enn 130 år gamle norske Kverneland-bedriften: «Det var Kverneland som lærte meg om jordbruk, og det er derfor jeg har investert tungt i denne bransjen. Dette er helt klart en vinnerbransje». Ulltveit-Moe fortalte gledesstrålende at han har plassert flere milliarder kroner i sukkerrørplantasjer i Brasil. Nå investere han mer i mat. Samme dag Ulltveit-Moe solgte seg ut, demonstrerte et hundretalls unge utenfor verdens handelsorganisasjon WTO i Geneve. «Verden er ikke en handelsvare» sto det på bannerene deres.

Jeg har alltid trodd at selv de største og grimmeste storkapitalistene følger en slags uuttalt kodeks om å holde fingrene unna matfatet, altså i den forstand at de lojalt avholder seg fra grådig spekulasjon på matvareressurser for slik å unngå prispress og mer sult. Herregud! Hvor naiv går det an å være? Det er jo nettopp i matfatet de mesker seg.

Det heter seg at matvareprisene øker så bratt for tiden fordi befolkningene land som Kina og India så uvanlig raskt har beveget seg fra horder av sultne til tropper av konsumenter. Det er sikkert mye i det. Et annet sted heter det at matvareprisene øker så bratt fordi klima endrer seg. Jordbruksområdene står enten under vann, tørker bort, fryser ned eller brenner opp. Det er sikkert noe i det også. At grådige investorer har kastet sulte øyne på matvarebransjen, betyr neppe annet enn at prisene øker ytterligere. Investorer tjener som kjent penger på absolutt ingenting annet enn prisøkning. I storkapitalens innelukkete verden, er investoren Jens Ulltveit-Moe ganske sikkert for en bitteliten termitt å regne. Er det nok av dem, velter de hus. Det noe med denne lille tuen og det store lasset, ikke sant?

Jeg har alltid tenkt slik at den dagen avisene skriver om at noe er trend, er trenden for lengst mainstream som de grådigste investorene for lengst har spist seg mette i. Om det er riktig, hvor er de nå på vei? Jeg føler meg sikker på at de danser rundt hele matfatet hele gjengen, og kjøper opp jordbrukslandet, jordbruksmaskinfabrikkene, såvareleverandørene, gjødselfabrikkene, foredlingsbedriftene, transportleddene, grossistene, butikkene og på toppen av det hele; patentene på selve grunnlaget for det hele: Plantene. Og mens milliarder sulter fråtser vi andre.

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.