Av og til slår det meg at jeg faktisk kan fly. Riktignok får jeg det ikke til uten en diger paragliderduk over hue og et dugelig bratt fjell å starte fra, men da kan jeg faktisk fly. Å være luftbåren og alene høyt oppe over det meste, byr på ubeskrivelig berusende opplevelser. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg begynte med luftsport. Muligens ble jeg smittet av en løvetann i barndommen. Tanken slo inn i hue i dag tidlig på morgenbikkjetur over en eng fylt av overmodne løvetenner. Med lav morgensol gløder gråhvite løvetannhoder som fakler, og så sent på våren skal det bare et myggnys til før løvetannfrøene løsner, letter og flyr sin vei. De ligner unektelig på paragliderpiloter, riktignok noe vimsete sådanne

Som guttunge kunne jeg plukke hundretalls løvetenner på enga der jeg bodde, blåse frøene veggimellom og løpe blant dem dit de fløy. Selv på varme, vindstille dager fløy de utrolig langt. Jeg mener en eller annen grinete nabo klaget til far min over at løvetannterrorismen som ødela plenen hans. Fattern lo ham ut av døra. Som om en enkelt guttunges lek med noen hundretalls flyvende løvetannfrø gjør noen forskjell? Løvetannfrø tar av når de vil, lander der det passer vinden og spirer til nye piloter neste år når det blir varmt nok. Ingen flyveledere overvåker flyvende løvetenner.

Vet du hva fallskjermhopperflyvefrøene heter? Fnokk. Har du hørt på makan for et fantastisk ord: Fnokk! Vi tar det en gang til, og høyere denne gangen: FNOKK!

I samlingen av utopisk pølsevev, utroper jeg «fnokk» til Årets ord. Det kan brukes i de fleste sammenhenger. Treffer du på en panisk hageeier med behov for klin ren plen uten en eneste tannløs løvetann, kan du diagnostisere ham med fnokkakiker. En som kan fly, kunne i og for seg også hete fnokker. Til en som peser deg, og som du helst vil se forsvinne langt fort vekk, kan du på vennlig vis si Fnokk off! Blir han sint, kan du enkelt forklare at du ikke sa det han trodde du sa, men bare ga ham litt botanisklingvistisk undervisning. Om løvetann.

(Tidligere publisert i Dagbladet Søndag)

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.