Japan har betydd mer for internasjonal hagekultur enn Norge har gjort for skisporten. Og det er ikke for hardt tatt i.
Bare smak på ordsammensetningen: Japanske hager. Selv om du bare har en eneste aktivisert hagehjernecelle, og du heller ikke aner det døyt om hvordan japanske hager ser ut, har du likevel hørt om dem. Mest grus, noen mosegrodde steiner og lite annet, ikke sant?
Ingen annen hagemerkevare er bedre kjent. Knapt noen annen har større utbredelse på kloden. Det er i og for seg ikke så rart. Japanerne laget hager lenge før Jesus ble jaget ut fra den romantiske hagen i Gethsemane for å bli spikret på pæle. Selv om det er for hardt tatt i at japanske gartnere oppfant hagen, er det ingen tvil om at deres tidligste hageidéer fortsatt lever like godt i dag som da de første ble bygget. Det er heller ikke for hardt tatt i at den japanske hageidé er den eneste på kloden som fortsatt bygges etter samme prinsipper som da den oppstod.
Den japanske hageidé verken oppstod eller utviklet seg videre uten noen som helst påvirkning fra andre kulturer. Ingen hageidé på kloden, kanskje bare med unntak av Paradiset, er skapt fra intet, og slik er det vel det meste? Mange hevder japanske hager er miniatyriserte kopier av kinesiske, historiske hager. Det er feil. Japanerne designet hager lenge før kinesiske gartnere forkledd som konfusianske munker vandret via Korea til Japan omkring år 400. Det er også hevdet at japanske hager er bygget på kinesiske tankemodeller. Det er også feil. De tidligste japanske hagene var tuftet på deres egen, tidligste shintoreligion.
