Tømmerhus med beitende sau på frodige, grønne torvtak er det norskeste jeg vet om. Siden du neppe holder sau på hytta, trenger du et tak som holder seg selv.

Den norske urbonden la neppe torvtak for å utvide beitelandet eller fordi han syntes det var spesielt pent. Han valgte torv fordi det var det han hadde nok av. Han brydde seg neppe med at torva isolerer godt mot lyd, for ivrig sauebreking og mette kuraut holdt han nok bedre ut med enn vi med hyttenaboers ikke alltid like stillfarne aktiviteter. Torvtakets oppfinnere kjempet nok mer mot vinterkulda. At et fuktig torvtak også svalnet huset på varme sommerdager, tok de nok mest som et pluss.

Før de tidligste bofaste jordbrukere la torvtak, tettet de tretaket med store, avrevne flak av bjørkenever lagt med sevjesiden opp, og utbrettkanter over takskjegg og under vannbordet. Dernest la de to lag torv, det første med vegetasjonssiden ned i visshet om at opp-ned lagt torv holder godt på vannet, mens den flatklemte vegetasjonen avgir næring i komposteringsprosessen. Med et rettvendt torvlag på toppen, lagt slik at det tettet underlagets skjøter, filtrer dessuten den voksende vegetasjonens røtter seg sammen med underlaget, stabiliserer det og gjør det ganske potte tett. Topplaget hentet bonden ganske sikkert fra litt tørre områder der vegetasjonen hadde lært seg å tørste. Et solvendt tak uten regnvær blir fort brunsvidd tjafs.

Bare værgudene vet hvor lenge urbondens tak holdt. Jeg er imidlertid sikker på at han verken slo, gjødsel eller vannet taket, men lot vær og sau ordne den biffen. Siden de fleste av oss verken er bønder, holder sau eller har digre torvområder å ta av, må vi ta en helt annet tak for å lykkes. Vi starter fra bunnen av, og gjør det enkelt. Det er som kjent ofte det beste:

Tretaket ditt må enten tettes med ordinær takpapp med et lag grunnmursplast over, eller dekkes av en helsveiset spesialduk for torvtak av plast (polypropylen). Jeg ville valgt løsningen med vorteplast fordi plastvortene hindrer utglidning, er lettere å legge og billigere. Om takvinkelen er mindre 30 grader, behøver du ikke tverrgående avlastningsrammer for å holde torven på plass. Med brattere takvinkel, skrur du sammen et flettverk av 36×48 mm trykkimpregnerte lister med senteravstand 1200 mm i lengde- og bredderetning. Bruk 60 mm galvaniserte skruer så du ikke skrur hull i plasten

Sørg for at grunnmursplastens skjøter overlappes med minst 15 cm, at den stikker godt ut over takskjegget, opp på pipeløp, og er bred nok til at du får skrudd plasten fast mellom vindski og vannbord. For å hindre at torven gir av taket, skrur du kraftige vinkeljern av galvanisert jern langs hele takskjegget lengde, og fester et avslutningsbord på 48×148 mm av trykkimpregnert furu til jernene. Sørg for minst 20 mm åpning mellom avslutningsbordet og grunnmursplasten så overskuddsvann har noe sted å renne fra seg.

Er du nostalgisk, flekker du av 15-20 cm brede bjørkeneverflak, stikker dem inn i sprekken under avslutningsbordet og over grunnmursplasten med sevjesiden opp, og spikrer flakene med færrest mulig takpappspiker i taket. Klem ut en liten dråpe silikon der du slår spikerene gjennom never og plast så hullet ikke lekker vann. Skjærer du grunnmursplasten av først, vil det nå se ut som om taket er dekket av bjørkenever slik man gjorde det i torvtakets urtid. Taket er nå klart for torv.

Vektberegning er alfa og omega for torvtaket. Du skal ikke ha det i hodet. Problemet er at jo lettere vekstmassen er, jo lettere blåser den vegg- og fjellimellom. Jeg ville valgt taktorv levert i nettingsekker, ikke minst fordi det er like enkelt å legge slike som å leke med Lego. Torvsekkene er laget av plastnetting som holder torven fast. Du kan altså så rett på sekkene uten å åpne dem.

Hver sekk måler 45×70 cm, er 17 cm tykk og veier 15 kg tørr .En dyvåt kvadratmeter med taktorvsekker veier 130 kg. Sekkene leveres på paller som kan heises opp på taket med en lastebilkran.

De første sekkene bretter du over mønet, og siden resten tett i tett til hele taket er dekket. Dernest vanner du det hele så vått du og det orker. Det tar mer tid enn du tror.

De fleste sår torvtak med innkjøpte frøblandinger. Det er ikke alltid like lurt. Frøblandingene består nødvendigvis ikke av arter eller sorter som tåler lokalklimaet ved din hytte. Det beste hadde derfor vært å så torvtaket med oppsop fra et nærliggende høyloft, eller ved å legge ut oppraket høy fra en høstslått eng i nærheten. Slik garanteres du frø fra klimariktige planter. Siden de fleste av oss ikke har slike muligheter, velger du enten en frøblanding av eksempelvis skandinavisk stivsvingel, rødsvingel, sauesvingel, enghvein, lave rapptyper og flerårig raigrass. Den mer avanserte torvtakentusiast velger rikere sammensatt takvegetasjon som ryllik, smyle, geitesvingel, blåklokke, stemorsblomst, takfaks, takhaukeskjegg, takløk og rosenrot. Takløk lagrer for øvrig fuktighet svært godt og ble mye brukt for å forhindre brann i gamle dager.

Er du litt leken, river du opp småbusker, lyng og stauder fra nærmiljøet og bruker dem også. Dropp trær. De passer best i skogen. Husk at tak ofte har en skyggeside der ikke alt vokser like godt som i sol.

Er du veldig utålmodig, kan torven dekkes med ferdiggressmatter. Velg i så fall en leverandør som produserer spesialgress for tak. Ferdiggress for hager passer like godt på hyttetak som tresnekker i Sahara.

For å sikre god og varig vekst, ville jeg lagt opp et svært enkelt vanningsanlegg på taket. Det holder med en perforert slange langs mønet koblet til en tett slange fra utevannkrana. Er du litt teknofrik, kan du sette et batteridrevet tidsur på krana og stille den inn på noe som passer lokale værforholdene. Tre timer vanning annenhver dag vil neppe drukne eller tørste ut taket ditt uansett hvor vått været blir.

Torvtak krever gjødsel, men ikke gjør for mye styr ut av det. Velg et eller annet gjødselslag med lavt nitrogeninnhold (N) og høyere innhold av fosfor (P) og kalium (K), for eksempel Yara Arena Høst med NPK 4-4-20. Bruker du vanlig nitrogenrik hagegjødsel vil nitrogengrådige planter ta overhånd over planter som trives med å sulte. Selv om taket over hodet ditt skal vokse, skal det ikke vokse deg helt over hodet.

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.