Nytt hus sprengt inn i en østvendt, jordfattig granittvegg, bratt som en utforløype, med spektakulær utsikt over Oslofjorden mot Drøbak. Umulig med hage? Neida.
Etter heftige runder med bormaskiner og dundrende dynamitt for å føye huskroppen inn i terrenget, og ikke klistre den utenpå, utnyttet vi utvalgte sprengblokker og naturlige rundslipte steiner fra raet til å terrassere tomta innenfor regulerte krav. Arbeidene ble utført uten tegninger, men etter dugelige samtaler og stedlig oppfølging av maskinføreren, som på nærmest akrobatisk vis modellerte terrenget med sin atten tonns beltegående gravemaskin. Hans muligens største vågestykke var pirke ut og flytte unna en eksisterende veslevoksen, vakker kristhorn og en japanlønn før dynamittsaluttene. Begge står nå i god behold i hagen
Vi førte eksisterende terrenglinjer fra den opprinnelige rufset, romatiske hyttehagen inn i det nykonstruerte landskapet. Dette åpnet for flere ulike hagerom: En rosehage. En staudehage og en frukthage. En samling peoner. En gressplen for lek og sosialt samvær. Et areal for kjøkkehage. Et ærlig forsøk på et avgrenset japanskinspirert hagerom, og etter ønske en «fjærhage»; et hagerom preget av vinddansende, høyvokste prydgressarter. Og selvfølgelig i det solvendte landskapet: Druer klamrende til solvarmede steinmurer.
De ulike løsningene ga oss heftige utfordringer med svært bratte skråninger helt på yttergrensen av errosjonfare. Etter terrengmodellering med sprengmasser og forstøtinger, dekket vi den derfor den skrinne sandjorda med mer leirholdige jordmasser, plantet og rullet ut gress så raskt vi kunne. Det bratteste området sådde vi med en blanding av hovedsaklig overvintrende høstrug (Secale cereale) iblandet noen prosenter flerårig raigras, (Lolium perenne), rødsvingel (Festuca rubra rubra), engkvein (Agrostis capilaris) og noe hvitkløver (Trifolium repens). Blandingen etablerer raskt et errosjonssikrende vegetasjonsdekke. Med et par humleplanter på plass, blir dette kanskje en ølhage?
Resultatet etter første vekstsesong viser at selv den mest umulige tomta kan romme en hage. Som med mye annet i livet finnes det alltid flere muligheter enn umuligheter.