Vi var kanskje 8-10 år, Nils og jeg, der vi lå i solsteika på tømmeret utenfor sagbruket ved Bogstadvannet. Vi fulgte dypt konsentrert med på krokene våre der nede i dypet hvor det ryktes om gjedder større enn granstokkene vi lå på. Vi fantaserte til hverandre om kraftkamper mot gjeddeuhyrene, at jeg kanskje reddet Nils fra gjeddegapet, eller at Nils kanskje reddet meg noen tiendedeler før jeg forsvant ned dit til monstergjeddas mudderhule? Vi så oss selv vinne kampene mot selveste urdyret. Vi drømte oss inn på forsiden av Dagbladet, eller ihvertfall Budstikka, med den beseirete gampegjedda hengende i heisekran bak oss, for vi måtte jo ha minst én heisekran, hvis ikke to, for å løfte beistet. Vi drømte oss inn blant blitsende fotografer og halsende journalister. Kanskje til og med Kongen kom og gratulerte? Det ble fire abbor. Den største veide minst 90 gram.
Vi tok fiskeknertene levende med hjem i plastpose med vann. Det var den egentlig planen med fisketuren, for med tillatelse fra Nils sin far, hadde vi anlagt fiskedam nederst i hagen hans. Det er sånt du gjør på sommeren i hager når du ikke reiser på ferie til fjerne tjømeland og høye beitofjell som alle de andre bærumsbarna i gata vår alltid gjorde. Vi hadde gravd i nesten to dager med småspadene våre. Lagt tjukk plastfolie i bunnen i tre lag før vi fylte den med minst tretten millioner liter vann fra hageslangen og stappa alle mulige bregnegreier, og sikkert også noen løvetenner, rundt kanten av dammen. Den så ut som den hadde ligget der i minst fjorten år, altså århundrer før vi ble født. Det var et hagekunstverk av dimensjoner. Det mente far til Nils også.
Vi slapp ut abborene. De svømte rundt i ring. Fisk gjør slikt. Etter ti minutter begynte det å regne. Vi kjeda oss. Hvor morsomt er det å stå i regnvær og se abbor svømme rundt i ring? Vi tok fiskene opp igjen med hov. Putta dem i plastpose igjen og sykla til Nadderudbadet med plastposefiskene våre i bagene. Den gangen var det påbudt med badehetter i badet. Vi fylte hettene med vann i garderoben, slapp abborene oppi, bar dem knisende opp til bassengen og slapp dem uti. Det tok knapt et kvarter før de fløyt klorforgifta og stein daue opp med buken først. Badevakten fikk sjokk. Dau fisk i bassenget! Hvor i helvete kom de fra? Kloakken? Krise! Badet ble stengt og alle jaget ut. Dagen etter brølte forsida av Budstikka mot oss: Skandale! Abbor stengte Nadderudbadet! Vi ringte ikke og meldte oss. Unnskyld.
(Tidligere publisert i Dagbladet Søndag)
