Hadde det vært flere bønder i byen, ville mer smakt mye bedre.

En fjorårs sommerfest kolliderte jeg kraftig med en opphengt peppermynteplante på terrassen hos en kamerat. Den hang etter mitt hode akkurat litt for nære døra, og ørlite grann for lavt. Utover kvelden, på vei ut for å innordne oss røykeloven, dultet flere borti duftbomben fra takbjelken. Etter hvert gikk det nærmest sport i å gi mynteplanteampelen et vennskapelig lite nikk på veien ut. Et stykke utpå natta duftet derfor hele hurvens frisyrer kraftig av mynte. I de naturlig følgende diskusjoner om mynteplanten i særdeleshet, og matplanter på terrassen i sin alminnelighet, ramlet idéen ned i hue på meg: Det er alt for få bønder i byen!

Balkonger flest kunne jo vært de reneste oppdrettsanlegg for matplanter fra hele kloden. Det oftest solvendte og lune klimaet kunne lokket fram alt fra fem runder salat i sesongen til kiwi. Tenk deg å strekke ut lankene etter enn moden klase blå druer utenfor din egen balkongdør, eller dyrke grønnsaker med navn du bare kjenner fra signalgule papprislapper i innvandrerbutikken? Dette er langt fra gartneriske hallusinasjoner eller noe nytt jeg har funnet på. Det ble dyrket kaffe, te, tobakk, druer, fersken og ananas i Oslo for mer enn to hundre år siden. Vi har bare glemt hvordan.

Enkelt og godt

Matplanter kan skilles i to grupper; de alle kan og de mange drømmer om. Etter få års forsøk blir heldigvis mange drømmer virkelighet. Skaper du optimale vekstforhold for akkurat så mye at du gidder å følge det opp, lykkes du. Det gode bybondelivet handler altså aller mest om samlivet mellom det du driver med, og det plantene driver med på egenhånd.

Planter flest er enkle og takknemlige skapninger. Med nok vann, næring, jord og rett temperatur, overlesser de deg med gaver. Riktig vanning er kjernen til suksess. Styres vannet med et batteridrevet vanningscomputer, har du ryggen fri. De finnes i versjoner fra et par hundrelapper til ti, og skrus rett på tuten på vannkrana. De enkleste ligner eggkokeklokka på kjøkkenet. De mest kompliserte kunne antagelig styrt et fly. Velg etter hvem du er. Montér siden tette slanger fra krana og computeren til hvert eneste sted du dyrker. I hver kasse eller kar kveiler du ut en svetteslange langs kanten. Svetteslager er laget av noe lignende hardpresset plastsvamp som vannet pipler ut av. Still computeren på vanning en halvtime hver dag, helst før sola står opp. Regner det, vil ikke halvtimesvanningen drukne plantene. Er det steikende sol, holder en halvtime livet gående, men ikke særlig mer.

Alle kasser og kar skal være drenerte, det vi si at overskuddsvann kan renne ut av hull under, og at den nederste sjettedelen skal være fylt med grus, løs leca eller annet uorganisk, drenerende materiale. Dette drenslaget bør skilles fra jorda med et stykke fiberduk. Slik får du kjøpt på byggevarehandel, alternativt river du fra hverandre et gammelt bomullslaken. Velg en jordtype med minst 10 % sandinnhold, eller bland inn litt ekstra sand selv. Finn et flytende gjødselslag og doser det med 1/6 av oppgitt mengde hver 14. dag.

Hva er mulig?

Jeg har for lengst å søle halve stua ned med frø, jord, sand, kasser, prikling, ompotting og utplanting av alt mulig. Jeg kjøper det meste som småplanter på torget. Der finner jeg det meste, plantene er velvoksne og sunne og har til nå aldri skuffet meg. Kål gidder jeg ikke. Ferdige huer koster jo en tier. Ellers fråtser jeg i ulike salater, mais, tomat, agurk, melon og krydderurter. Men i det siste har jeg utvidet repertoaret til lekent mye mer. Frø fås kjøpt nærmest over alt på nettet, og koster ikke skjorta. Småplanter kan det være litt vanskeligere å få tak i, men jo flere som spør ofte, jo flere planter kommer i salg. Etter hvert som du oppdager at alt smaker himmelske lysår mye bedre enn stablene i butikkene, blir du med sikkerhet enig med meg i at det er alt for få bønder i byen. Prøv disse:

Overjordiske lekkerbiskener

Bladbete: Mister smak og aroma minutter etter du plukker dem. Fås derfor sjeldent kjøpt. Perfekt i salat. Sås direkte ute, gjerne under dill. Modner på 30-40 dager

Rosenkål: Kan nesten bli en palme med rosenkålknuter i bladfestene. Kjøpes som småplante.

Pak choy: Heter stilkkål på norsk. Sås direkte ute. Mye søtere og bedre enn kinakål.

Artiskokk: Flerårig og svært dekorativ staude du bør kjøpe som småplante. Etter 2-4 år setter planta mange blomsterkorger du bør skjære så tidlig du kan.

Aubergine: Ikke så lett å få til, men sår du den tidlig inne, planter den ut i svært potte i solveggen, ender du med en eksotisk herlighet. Dekk pottejorda med noen kruspersilleplanter.

Tomater: Visste du at det finnes minst femti sorter? Hva med en stripete en i år? Kjøp småplanter og velg ellers busk eller pottetomat.

Agurk : Trives godt slyngende rundt på gulvet om du har plass.

Mais: Maiskolber taper 50% av sukkerinnholdet i løpet av et døgn etter høsting. Mais blir aldri det samme etter at du spiste din egen. Kjøp småplanter.

Sukkererter: Hagekonfekt nummer en. Trives faktisk veldig godt med å klatre på solsikker. Kjøp en halvmeter lang ferdigsolsikke og sett tre erter rundt stammen i potta.

Kailaan: Kalles kinesisk brokkoli, men bedre. Sås direkte ute. Vokser raskt.

Mizuna: Salatplante med svak kålsmak. Svært rasktvoksende. Sås direkte ute.

Mitsuba: Kalles ofte japansk persille, men dufter av molter. Sås direkte ute.

Basella: Kunne kalles slyngspinat. Blir 3-4 meter lang med 15 cm store blader. Passer godt i potte til veggen. Trenger klatrehjelp.

Kryddersnacks

Du blir veldig sulten av duften av krydderurter i ampler ved inngangsdøra. Oftest passer urtene godt sammen med andre nyttevekster.

Sitrontimian: Smaker sitron og passer godt sammen med gressløk

Basilikum: Trives utmerket sammen med tomat. Basilikumblader lindrer myggestikk.

Pizza: Uten oregano er bortkastet tid. Trives sammen med reddik.

Mynte: Finnes i mange sorter. Eplemynte er kjempegodt i drikkevann.

Dill: Burde få lov til å blomstre og pryde inngangspartiet.

Rosmarin:Passer utmerket sammen med gulrot.

Salvie:Godt som te og er en god medhjelper til rododendron.

Anisisop: Veldig godt til fisk og trives godt sammen med hvitløk

Agurkurt: Bør få leke med jordbærplanter.

Karveblader: Smaker fortrefffelig. Planta elsker erter.

Koriander: Passer godt i tørka krydderblandinger. Liker å dele potte med anis.

Karse:Spirer superraskt på alt og derfor verdens mest pedagogiske plante.

Hagesyre: Gir salater en ny smaksvri. Plantes gjerne sammen med hvitløk.

På bærtur

Om noen sier du er helt på bærtur fordi du skal plante melon og druer i år, svarer du bare pent: «Ja, selvfølgelig». Melon og druer er bær

Melon: Er som gresskar egentlig et digert bær. Bør få potta alene og god plass til å krype utover. Kan brukes som bunnplante i brede balkongkasser. Hjelp til med bestøvning med en tynn pensel. Sørg for at bærene ikke får kontakt med jord.

Jordbær: Veltende ut av store potter er en sensasjonell opplevelse. Velg månedsjordbær i år. `Alexandria´ er en god sort.

Bjørnebær: Kan være en litt for overivrig klatrer og trives godt om den får nok jord rundt føttene. Prøv krysninger av bringebær og bjørnebær, ofte solgt under navn som boysenbær eller taybær.

Rips: Egner seg fantastisk godt som oppstammet lite tre på balkongen. Det gjør solbær og stikkelsbær også.

Blåbær: Kan faktisk hentes i skogen og settes i grupper i store balkongkasser. Selv foretrekker jeg hageblåbær, som er en busk på en halvmeters størrelse. Trives godt i sur jord i potter og kar.

Tyttebær: Finnes i kommersiell handel og kan benyttes som bunnplante i store balkongkasser. Sortene `Ida´ og `Linnea´  er veldig gode.

Svartsurbær: Er en ganske stor, riktblomstrende busk som kan egne seg i store potter. Bærene egner seg best til saft.

Svarthyll: Et utmerket lite balkongtre. Bærene er utmerket til saft og gele.

 

Druer: Dyrkes i langt flere klimasoner enn de fleste tror. I USA, Latvia og Russland dyrkes saftige spisedruer i klimasoner langt hardere enn på balkongen din. Velger du riktig sort, lykkes du. Disse holder:

Kosmonaut, russisk blå spisedrue, holder til 23 minusgrader, modner tidlig i oktober

Zilga, latvisk blå spisedrue, holder til 35 minusgrader, modner tidlig i oktober

Korinka Russkaja, russisk grønn spisedrue, holder til 25 minusgrader, modner i september

Himrod, amerikansk grønn spisedrue, holder til 25 minusgrader, modner i september

Druer krever sandholdig jord i en 30-40 cm dyp potte, en lun vegg å støtte seg til, jevnt med vann med omlag 1/6 av anbefalt gjødselmengde.

 

Minikiwi: Det finnes etter hvert mange sorter kiwi som faktisk modner med frukt før vinteren kaster seg over oss. Slyngplanten krever oppbinding og et par-tre år på seg før de er fruktmodne. Prøv sortene `Kiwini´ og `Tina´.

Fruktbalkongen

Alle frukttrær kunne i regelen vært dyrket i store balkongkasser. Problemet med mange av dem er imidlertid at de blir alt for store. Mange fruktsorter er imidlertid podet på en svaktvoksende rot. Etterlyser du dette i hagesenteret, får du oftest noe som passer også etter femten år.

Fersken og aprikos: Kan klare seg svært godt. Prøv ferskensorter som: `Frost´, `Rochester´, `Mamie Ross´ og aprikossorter som: `Henderson´, Njøs I-13´, Moorpark´

Nashi: Ligner og smaker en litt misfostret pære. Få har prøvd, men sortene `Nijisseiki´ og `Kosui´ burde forsøkes mye mer.

Sitron og mandarin: Plantene står inne hele vinteren og ligner etter hvert noe mishandlet noe, men hver vår raser de til vært igjen. Jeg blir like glad i dem hver gang.

Oliven: Et treslag som tåler utrolig mye mer enn mange tror. Derfor burde det vært brukt mye mer som nomadeplante, altså et tre du tar med deg ut på våren og inn i stua igjen på høsten.

Banan: Du tror meg vel neppe nå, men jeg syntes du skulle prøve bananplante. Arten Musa banjoo har vist seg å trives godt i Syd-Sverige, men den visner helt ned på høsten.

Ananas: Skal du prøve, bør du kjøpe småplante. Lykkes du prøver du avokado, daddel, litchi, grenadilla, tamarillo, mango, guave, carambol, papaya, kaki, kaktusfiken, cherimoya, fiken, feijoa, sapote, rambutan, longan, jaboticaba, mangostan, tamarinde, kardon, gombo, zucchini, ddhudi, cayote, yams, maniok, batat, te, kaffe, tobakk og mye, mye mer.

Vel bekomme.

 

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.