Byrådet har bevilget 8,6 millioner kroner til 65 nye hestekastanjetrær i Bygdøy allé, skriver Aftenposten. Bortkasta penger.

La meg sitere en av mine læremestre, tidligere slottsgartner Daniel Natås, en dag på 1980-tallet vi kjørte gjennom den sagnomsuste allégaten på vei til hans møte med kong Olav på Bygdøy:

«Hestekastanjer er et jævlig dritt-tre i by. De skulle aldri vært planta her. Kapp de ned». Natås hadde selvfølgelig rett. 

Hestekastanjer er et fullstendig feilslått valg i både dette og alle andre trange gateløp i en by. Treslaget er fra naturens side svært bredvokst. Det altså kun plass til det om du følger opp med beskjæring. Det er omtrent det verste du kan gjøre med hestekastanjer.

Hestekastanjer tåler lite veisalt og forurensing og har behov for 8-10 kubikkmeter jord for å vokse seg friske og trives. Det er ikke plass til slike jordmengder i gateløpet som saltes og preges av forurensing.

Hestekastanje har relativt sett svake greinfester og løs, bløt bark. Ved store nedbørsmengder klamrer regndråper seg til det omfattende bladverket og øker greinvekten med mer enn det dobbelte. Det er derfor hestekastanjer ofte glipper tak i sine store, utbrettede greiner ved heftige nedbørsmengder. Treslagets løse bark tåler selv ikke de minste påkjørseler.

Hestekastanjene over alt i Oslo strever med flere ulike sykdommer det ikke finnes andre botemidler for en beskjæring (som treslaget altså heller ikke tåler). I tillegg visner treslaget ned svært tidlig på høsten for tiden, enten fordi det er for tørt, for vått vær og særlig ved manglende og/eller kompaktert jordsmonn. Brunsvidde hestekastanjer finner du over alt i Oslo for tiden. Altså feil igjen.

Hestekastanjer produserer enorme mengder løv, blomster rikt og ender med å sette store nøtter med tykt skall. Til sammen dekker dette asfalterte gateløp, fortau, rister og sluk. Økende nedbørsmengder tilsier dermed nidtidig og kostbar oppfølging med særlig fokus på rensing av sluk og rister. Det er bakvendt å plante trær med hestekanstanjenes karakteristikk i et trangt, asfaltert gateløp i disse klimatider.

Å plante hestekastanjer var og er altså faglig feil. Framtiden vil dømme nåtiden nådeløst om vi gjentar fortidens tabber. Finn på noe annet.

Jeg har fire forslag:

Dropp hestekastanjene. Kapp resten av alléen ned. 

Øk bevilgningen til 86 millioner. 

Plant sterile kirsebærtrær. De tåler mye mer, krever mye mindre, blomstrer like flott og er langt fra så bredvokst. 

Gjør hele operasjonen i en omgang.

Lykke til.

Tor Smaaland

Motta nyhetsbrev fra Små Landskap AS

Heia! Jeg heter Tor Smaaland. Her deler jeg betraktinger om byens uterom like meget som den private hagesfæren ganske enkelt fordi parker og hager er to sider av samme sak.

 

 

Takk for at du ønsker å motta nyhetsbrevet fra Små Landskap! Du har nå mottatt en mail der du må bekrefte påmeldingen.