Ulike fagkretser mener Lambda kan sminkes til noe bedre en trist grått. Flere foreslår å plante igjen fasaden. Som min gamle far ville sagt: Pølsevev!
Å sminke fasaden med klatreplanter er en utopisk, botanisk plasterlapp med dårlig lim. Riktignok finnes slyngplanten «Arkitektens trøst», en art av slekta vindel-slire-kne (på botanisk Fallopia baldshuanica), men tross sin ivrighet etter å trøste tabber, vil den aldri kunne skjerme Lambda. Kanskje kunne bønneplanta til Jack løst oppgaven, men det er vel et eventyr, er det ikke?
Å plante puslete og søte klematis som alternativ Lambda-trøster ligger i lende skyte elefanter med kruttlappistol. Det mest ambisiøse botaniske plasterlapp-forslaget; å feste jordkasser på fasaden og slik etablere en vertikal, frodiggrønn hage med sømløst integrerte bikuber, insektshoteller og fuglekasser, nærmer seg et heliumfylt luftslott. Vertikale utendørs hager i Norge framstår naturlig nok frossent brunvisne halve året, neppe noen berikelse for Lambda og hvordan i all verden skal gartnere kunne pleie vertikalhagen i vekstsesongen? Gartnere er mye, men ingen er Spidermen. Akkurat dét spørsmålet bør også reises til forslaget om å pusse aluminiumfasaden blank med stålull! Hvor mange tonn stålull blir det tale om, og hvor ofte skal jobben repeteres? Aluminium reagerer med luft og salt og gud vet hva annet i bylufta og blir fort matt. Det blir jeg óg.
Det gode med alt det som nå sprudler opp omkring Lambda er debatten omkring «fake views», eller «falsk vy» på norsk (en ordkombinasjon med utilsikta konnotasjoner akkurat i disse dager) altså at det presentasjonsmateriellet arkitektene vinner konkurranser på er løgn og bedrag. Før datakreftene ble så muskuløse som nå, kalte vi slikt for «akvarellismer», altså idylliserte framstillinger. Da vi tegnet og malte slik, skjønte alle at bildene var illustrasjoner. Programvarer og datakraft kan brukes til å viske ut skillet mellom sant og usant. Slikt vet fotografer. Derfor har mediene klare retningslinjer for bildemanipulasjon. Foto skal ikke lyve fordi løgnaktige foto river ned medienes troverdighet. Bildet som fotografen tok er en avbilding av virkeligheten akkurat da fotografen trykket på utløseren og ingenting annet. Enkelte arkitekter og kanskje deltagere i bedømmelseskomiteer og juryer burde kanskje ta et kurs i foto og etikk?
For meg er Lambda-fakta akkurat i dag ganske enkelt: Lambda er uferdig. Derfor venter jeg med å mene noe som helst om bygningen, fasaden og omgivelsene, men jeg kjenner på at Lambda framstår som udannet og at bygningen taler et upassende arkitektonisk språk. Akkurat nå ligner det noe Minecraft-aktig. Er det en transformatorstasjon? Men jeg lar det være og venter til lyset slås på. Og i mellomtiden maner jeg til å holde gartnerfaget langt unna Lambdas fasader og nevner at Pompidou-senteret i Paris ikke akkurat ble mottatt med høysang det heller.
