Hvem kom på den sinnsvake ideen om å rive Y-blokka? Vandalen bak ideen bør straffeforfølges for oppfordring til ødeleggelse av kulturminner. Finn på noe bedre. Utvid Deichmanns bibliotek inn i Y-blokka. Slik samles Kunnskap og Kultur med Regjering og Makt. Hvilket kraftfullt symbol på et Norge som møter terrorisme med mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet!

Hvorfor flytte Deichmann så langt når Y-blokka roper på nytt innhold?

Y-blokk-døgenikten lokker med ny bypark etter det feige hærverket mot Viksjø, Nesjar og Picasso. Hvorfor det? Parken ligger jo der allerede! Landskapsarkitektene Lunde & Løvseths fabelaktige Regjeringspark med sine 1800-talls, himmelstrebende allétrær speilende i rislende vannspeil er også Y-blokkas park.

Lindealleen fra 1800-taller som førte til Rikshospitalet gjennom Empirekvartalet som en gang lå her

Parken tilhører mesterstykkene av norsk byromkunst fra 1990-tallet, og svarer på Picassos fiskere på Y-blokkveggen med John Audun Hauges skulptur Dønning i stein og Kristian Blystads tause gigant i granitt.

Y-blokk-kjeltringen skjønner seg ikke på parker sett i en ny, urban kontekst. Tufsen tror parker er velfrisert plen og søte blomster.

Regjeringsparkens blomstrende omlag femtiårige kirsebærtrær rammer inn Regjeringsparken mot Grubbegata. Det siste står få meter fra der forvridde armeringsjern spriker ut av arrete betongveggrester, og levner liten tvil om hvilke forferdelige krefter terroristen slapp løs. Kirsebærtrærne blomstret i våres. Det nærmeste bomben er sterkt preget, men reiser seg langsomt igjen nå. Hvilket symbol!

Overlevelsestreet i Regjeringsparken

For få uker siden vandret jeg i Hiroshima på jakt etter overlevne trær etter bomben. Jeg fant seksten. Det nærmeste, en gråtende pil knappe 800 meter fra det altutslettende helvete som slapp løs.

Det gråtende, overlevende piletre (Salix babylonica)

I Minnemuseet om Bomben og Byen leste jeg tørre fakta:

Hiroshima Peace Memorial (広島平和記念碑 Hiroshima heiwa kinenhi

På ett sekund fra bomben smalt 580 meter over den tettpakkete byen steg lufttemperaturen én million grader i en omkrets på 280 meter. Dette utløste en orkanvind på 4000 grader kilometervis i alle retninger. 80 000 mennesker kremert på få flere sekunder. En by brent på en dag. Omkullfalne steinblokkrester etter keiserpalassene ser tusenår gamle ut og er bare sytti. Og midt i dette helvete fant jeg altså seksten trær eldre enn klokken 08.15,6. august 1945. Japanerne kaller dem «Hibakujumoku» (overlevelsestrær).

Vi har altså også vårt Hibakujumoku. Om bomben var mindre i Regjeringsparken og kirsebærtreet bare ett og ikke seksten, er helvete aldri ulikt. Om museet etter bomben er mindre enn Hiroshimas, er retorikken den samme: Tørt. Saklig. Fakta.

Takparken Y-blokka

Og dette, disse fortellingene, denne helheten i Regjeringsparken, dette vil altså Y-blokk-vandalen rote til.

Katakomben. Labyrinten. Katedralen!

I stedet burde noen leie hen og vise fram katedralene under Viksjø-blokka, høyttenke om hva en forlatt brannstasjon kunne bli til under Deichmanns boksamlingen over? Kanskje skulle katedralen glasses inn på alle kanter? Også de sirkulære og ovale åpningene i betongtaket mot himmelen? Hva kunne katedralen under Regjeringsparken brukes til?

Men nei. Alt for svimlende tanker for kulturminnetyven som heller vi ha monument over seg selv, selv om ingen vet hvem det var som kom på den sinnsvake ideen om å rive Y-blokka. Stå fram og bekjenn! Vi tilgir deg.