Bymiljøetaten har plantet ut flere andre treslag enn hestekastanje i den ikoniske allégaten. Ender det med det kirsebær?
Etter mange tiårs omkamper, en idrettsgren nordmenn også er overlegne verdensmestre i, har Oslo kommune nå endelig bestemt seg for å gjøre noe med Norges mest besungete og samtidig mest forsømte allégate. Bymiljøetaten har igangsatt en KonseptValgUtredning, som oversatt fra byråkratisk er det første steget på veien fram noe som kan kanskje bli til noe annet enn en ny omkamp.
Uten nevneverdig medieoppmerksomhet plantet Oslo kommune allerede i fjor flere ulike treslag i gaten, trolig så mange som ti ulike slekter, arter og kultivarer i hullene etter felte hestekastanjer. Målsetningen er åpenbart å sjekke ut alternativer til hestekastanjer.
Treslagene bjerk, or og det som trolig er bøk og agnbøk, er antagelig de mest oppsiktsvekkende i forsøket. Ingen av dem fortjener betegnelsen «blomstrende». Lind er det utvilsomt kjedeligste. Det finnes titusentalls lind i Oslos nyere park- og gateanlegg de siste årene. Forsøkene med flere arter kirsebærtrær må kunne sies å treffe midt i blinken. De blomstrer berusende vakkert, har fabelaktige stammer og bark, blir nødvendigvis ikke for digre for gateløpet og tåler bymiljøet, under én forutsetning; at trærne er sterile, altså ikke setter frukter. Du kan jo bare forestille deg hvordan gateløpet vil fortone seg dekket av ti centimeter moste kirsebær.
Det endelige, antagelig mest håpløse, men samtidig mest sannsynlige valget er nye hestekastanjer. Gateløpet er alt for trangt for dette storkronete treet, og svært lite tyder på at bygårdene langs gateløpet blir flyttet med det første. Dessuten er hestekastanjer et jævlig dritt-tre i bygater.
Alléen skal trolig oppføres på Byantikvarens gule liste som i ytterste konsekvens kan bety at trærne blir vernet. Det gir like lite mening å verne trær som mennesker. Begge har en tendens til å dø. Et eventuelt verneinitiativ bør derfor verken knyttes til enkelttrær eller treslaget hestekastanje, men knyttes til alléen som helhetlig kulturminne uavhengig av treslag eller enkeltindivider.
Dagens allégate fortjener ikke sin betegnelse. En allé består av tilnærmet jevnaldrige omlag like store trær av samme slag. Dagens Bygdøy allé er bare rot. Derfor er det virkelig prisverdig at Bymiljøetaten nå formodentlig tar grep med sikte på noe helhetlig. Med forsøksplantingene reiser etaten spørsmålet om hva slags allé som skal vernes og reetableres? Det er å håpe at gartnere og arborister setter premissene.
Se også her